becantus
forlag * galleri * undervisning


Bygd på allmennkunnskap om atomer

Fysikken konstaterer at materien egentlig er vibrerende tomrom og bare tilsynelatende fast. Avstanden mellom kjernen og elektronene i atomer og molekyler er veldig stor i forhold til størrelsen på partiklene.

Dette er det veldig interessant å se nærmere på når det gjelder naturen. Ta en titt på handa di. Den må inneholde mer enn molekylene som cellene består av? Hvis cellene bestod bare av molekyler, ville de være som "dødt" materiale. Handa di kan jo bevege seg, den kan handle på dine vegne, neglene vokser og huden fornyer seg selv.

Hva er inne i den molekylære strukturen som cellene våre består av, som får oss til å vokse, utvikle oss og bevege oss? Svaret på dette spørsmålet er et av Inger Susæg's mest interessante forelesningstemaer etter å ha studert livsprosessene i mange år. Hennes tilnærming til celler er forskjellig fra alle andre måter å forske på. Det er dette som er forbausende; hun hevder at det var viktig at hun ikke var lærd i noen av de vitenskaplige grenene, for å kunne oppnå de innsiktene hun har oppnådd gjennom arbeidet sitt. 

Hva finnes inne i handa di, som ikke finnes i tingene rundt deg?

Artikkel: Er naturvitenskapen redde for hva de skal finne om de søker etter hva liv egentlig er?

Veiledning og kontakt med andre dimensjoner

Inger har funnet to forskjellige typer av partikkelspinn inne i det molekylære "vibrerende tomrommet" som kroppen er. Hun kaller de to energiformene:

  Eterisk energi, som er energien som gjør at alle levende celler lever. Hun kan forklare hvordan spinnemønsteret forandrer seg under visse omstendigheter.

  Følelsesenergi, som er energien som gir drivkraft til personlig vekst og til retning i livet.

Selvstendige studier

Inger arbeidet i 9 år som høgskolelektor i drama ved det som i dag heter Nord Universitetet i Bodø. Hun sa opp jobben i 2004 for å arbeide med å skrive bok, holde kurs og å finne svar på gåtene i livet. Den første boka kom først i 2013, etter mange års arbeid, og i dag presenterer hun svarene hun har funnet også som utstilling.

Drivkraften da hun sluttet i fast stilling var interessen for selvutvikling og hun begynte å arbeide aktivt med å løse opp emosjonell smerte. Etter å ha utviklet en metode som gjorde henne i stand til å legge bak seg smertefulle minner, oppdaget hun at selv små, vanskelige episoder fra livet hadde påvirket tenkningen hennes på begrensende måter. Jo mer hun forløste i detalj, jo mer forsto hun eksistensen. Hun begynte å kommunisere med cellene sine og forsto hvor fantastiske de er på grunn av den bevisste måten de arbeider på. Hun ble stadig ivrigere fordi hun forsto at forløsningsarbeid fører til det som kalles opplysthet.

Visshet om den usynlige energien
som gjør levende.

"En dag, etter omtrent 4 år oppdaget jeg at jeg var i stand til å kommunisere med en plante, en stor kaktus i stua mi. I tiden som fulgte, fikk jeg mange aha-opplevelser om hvordan naturen fungerer på et ikke-fysisk plan. Jeg hadde oppnådd et nivå av "absolutt visshet", som ga meg innsikt i det bevisste nivået av naturen. Svarene jeg fikk gjorde meg ofte mer nysgjerrig og jeg fortsatte å stille spørsmål. Det har jeg fortsatt med helt til nå. Det virker som det alltid er mer å oppdage.

I dag har jeg kommet fram til at lyspartikler er grunnleggende for alt liv. - At lyspartikler som spinner på forskjellige måter er grunnen til at vi kan tenke og føle. Usynlige lyspartikler som spinner på en helt spesiell måte sørger for at den molekylære strukturen som kroppen vår er, kan vokse, bevege seg og utvikle seg. Jeg har oppdaget at i begynnelsen av eksistensen var alle partikler den samme typen, de var lyspartikler. Det er spinnemønsteret, oppgavene de har og "historien" deres som gjør dem forskjellig fra hverandre. Partiklene i vårt solsystem er dyrebare nettopp av den grunn. De inneholder historien til planeten og livet som har vært her helt siden det oppsto. Partikler har nemlig en enorm evne til å huske. En veldig interessant del av mine oppdagelser: Ikke noe av det vi ser ville eksistere om ikke partiklene for lenge siden hadde vært programmert til å utføre de forskjellige oppgavene de gjør."