becantus
forlag * galleri * undervisning


Kan det finnes en bro mellom vitenskap og religion når man studerer partiklene på en annerledes måte enn det fysikerne gjør i dag?  Kan partiklene en gang for lenge siden ha blitt programmert til å utføre jobben med å danne materien?

Nå er det store spørsmål; er det noen der ute som organiserer partikler? Kan et superintelligent vesen en gang for lenge siden ha programmert partiklene til å utføre jobben med å danne grunnstoffenes atomstrukturer? Ble de programmert til å danne atomstrukturene og til å danne forbindelser mellom grunnstoffene?
- Eller kan de ha de lært seg å danse den fantastiske materie-dansen med svært kompliserte atomstrukturer og enda vanskeligere molekyl-bindinger av seg selv?

Atomfysikken er virkelig inngangsportalen til en ny tidsalder på jorda. Det er bare det at fysikerne ikke har oppdaget storheten i sine egne oppdagelser. Deres arbeid har derimot dannet grunnlaget for mitt arbeid, uten at jeg er fysiker. Det holder lenge for meg at jeg setter meg inn i fysikeres og kjemikeres kunnskap på nivå med videregående skole.

 Tenk deg at du er et elektron i et jernatom. I følge atomfysikken er du bitte liten og spinner i full fart rundt kjernen i atomet. Kjernen består også av partikler, slik som du selv, men de oppfører seg annerledes. Hold fast ved denne tanken og finn ut hva slags oppgaver du må utføre. Du samarbeider med de andre elektronene om å være akkurat det atomet, med akkurat det antallet (26 elektroner i 4 skall)

2 i det ytterste skallet,

14 i det nest ytterste skallet,

8 i det nest innerste skallet,

2 i det innerste.

 Jeg bruker her den samme terminologien som blir brukt innen kjemien og fysikken. Elektroner som spinner rundt i samme avstand fra kjernen, befinner seg i samme "skall", se figuren.

Bilderesultat for Jernatom
Bildet er hentet fra Wikipedia

Tenk deg at du er en av 26 mennesker som skal lage en formasjon lik elektronene i jernatomet, rundt et sentrum. Da må dere tenke dere at det skal være 4 skall eller ringer, men bare to av dere får være i den ytterste ringen. De to som er i den ytterste ringen vil ikke kunne se hverandre, de må bare vite at den andre er på motsatt side.

 I ringen innefor skal det være 14 mennesker, så dere kan holde hverandre i hendene og  danne en fin ring sammen.

 Så skal det være 8 i ringen innenfor, så de som står der kan strekke ut armene og danne ring, slik at avstanden blir like stor mellom alle som står i den.

 Nå er det to mennesker som ikke har fått plass i jern-atomstrukturens elektronskall-bilde. De skal være i den innerste "ringen". det vil si, de skal stå på samme plass i forhold til sentrum som de to som står i den ytterste ringen. (se figuren). Det betyr at 4 mennesker skal stå på rekke på hver sin side av kjernen.

 Nå har dere plassert dere i hvert deres "skall" eller sirkel. Hvis dere kunne fly, kan dere tenke dere at dere skal spinne i hver deres baner rundt kjernen. Alle som er i samme skall, skal ha samme avstand fra kjernen og dere skal ha samme avstand til de andre menneskene som befinner seg i det samme skallet.

Atomkjernen består av like mange positivt ladde partikler som det er elektroner i skallene tilsammen. De kalles protoner. Så er det i kjernen i utgangspunktet like mange ikke-ladede partikler, nøytroner.

 Hvis du og den gruppen mennesker som lager atomskallene i jern også skulle hatt med mennesker i roller som protoner og nøytroner, ville dere måtte være 52 mennesker til. Hvis dere skulle symboliosere oppgavene deres, kunne halvparten av dem ha på seg røde klær og halvparten av dem(nøytronene) kunne ha på seg grønne klær. - Og dere som har som oppgave å stå i ringene rundt og danne elektroner kunne ta på blå klær.

 Hvordan skulle dere kunne greie denne oppgaven? Dere trenger altså å være 78 mennesker for å danne partiklenes struktur i et jernatom. Kanskje måtte det være en leder som hadde kunnskapen slik at han eller hun kunne plassere alle menneskene på riktig plass? Hvis bare en skulle være leder, måtte han ha kunnskap om hvordan alle de andre skulle plassere seg. Da måtte alle de andre bare utføre "ordre" og la seg stille på sine respektive plasser. Ville dere kunne greie det?

Slik er det ikke med elektroner! De vet nøyaktig hva de skal gjøre, ellers hadde ikke materien eksistert! Partikler kan utføre enormt krevende og kompliserte oppgaver! Oppgaver som må anses å være bevisste.

 Om derimot alle hadde kunnskap om jernatomets struktur og alle skulle samarbeide om å danne denne modellen, hva skulle til for at dere skulle klare det kjapt og smidig? Dere måtte samarbeide. Dere måtte kommunisere med hverandre, om ikke nødvendigvis med ord, men med nikk og blikk og gjensidig forståelse. Dere måtte være fleksible og ikke tviholde på en plass dere hadde sett dere ut. Dere måtte finne deres likeverdige plass i strukturen og tillate andre å finne sin. Dere måtte ha tillit til at alle de andre visste hva de skulle gjøre og gjorde det som du gjør, nemlig å samarbeide om å danne nøyaktig den strukturen.  Om en ikke kom til avtalt tid ville ikke strukturen være fulltallig og dere ville ikke være modellen av et jernatom. Dere måtte alle være tålmodige slik at alle sammen fant sin plass.

Ville noen av dere som deltok i dette lekende eksperimentet noensinne tenke på partikler som ubetydelige? Det er på tide å respektere partikler!

Nå er det store spørsmål; er det noen der ute som organiserer partikler? Kan partiklene en gang for lenge siden ha blitt programmert til å utføre jobben med å danne atomer? Ble de programmert til å danne atomstrukturene og til å danne forbindelser mellom grunnstoffene?

- Eller har de lært seg å danse denne fantastiske materie-dansen av seg selv?

Her er en tegning der man har forsøkt å framstille et jernatom tredimensjonalt. (Jeg har funnet det i NKI's gamle ettbinds-leksikon.)

Tenk deg hvordan det ville være å fly rundt som et elektron i de banene som er beskrevet! - Det er ganske så fasinerende å reflektere over hva partikler kan klare.

 

Inger er høgskolelektor i drama, forfatter og foreleser. Hun holder gjerne foredrag der hun utdyper sine teorier.

  Inger Susæg BECANTUS  2016